Prestene våre.(artikkel) + Intervju med Liv Serina Dale

Prestene våre                                                                                                                             

Mai 2015

Det går mot sommer. Almanakker og kalendere er fulle av punktum: Siste dag på jobben før ferien, siste dag for alltid på barneskolen, ungdomskolen, tombola og turneringer, avsluttende  videregående eksamen. Noe er over, og  noe nytt skal skje. Vi er fylt av forventning og nostalgi. 

Dette året drar to av de skandinaviske prestene  våre tilbake til sine respektive land. Vi skulle gjerne hatt dem her lenger. Helst skulle vi hatt dem her for alltid.  

Jeg dro med familien min til Paris, denne helga. Vi hadde bestemt oss for å feire Norges nasjonaldag, den 17 mai , på sjømannskirken. Vakker gudstjeneste  ved Reidar Strand i prestegårdshagen .  Så 17 mai tog i parken og hjem igjen til pølser og is og brus, og  sang og musikk og sol og gjestfrihet og hjertevarme til fem hundre gjester i hagen.  Jeg er glad for at jeg fikk være tilstede på denne avslutningsfesten . Takk til Reidar og Liv Serina for alt dere gir og gir og gir. Noen dager etter 17 mai festen kom flyttebilen til dere. Noe  nytt er i gang, og noe er forbi. 

Lørdag 6 juni skal vi ha avskjedsgudstjeneste for Carl Bjarkam.. Gudstjeneste med barnedåp kl. 11, og  piknik i Eguilles etterpå !

Neste arrangement blir Luciafesten den 29. november. Før festen holder den svenske presten på Côte d’Azur adventsgudstjeneste for oss. Vi er utrolig glade for å fortsette samarbeidet med Jonas Liljeqvist, som vi fikk bli kjent med i fjor. Og vi ønsker Carl, Reidar og Liv Serina av hjertet alle gode ting ... med et vemodig smil.

Gudrun Ims Clouzeau

 

 

Noen spørsmål til Liv Serina Dale og Reidar Strand:

 

Hvor lenge har dere arbeidet for kirken i utlandet, og i hvilke land?

 

Vi startet i 1985 i Sjømannskirken Europa fra sommeren 1985. Fra februar 1986 var vi begge i New York. Vi møttes og giftet oss der. August 1991 flyttet vi til Antwerpen, og ble der til etter basaren, november 1995. Da var det Bergen, hvor Reidar arbeidet på Hovedkontoret for Sjømannskirken fram til 2001, og Liv Serina var ansatt i, Reidar i New York november 1985, og Liv Serina som   vikar i Kirkens Bymisjon i Bergen. Våren 2001 hadde vi et vikariat på Kypros, og 1. september 2001 flyttet vi til Fuengirola, Spania. Der var vi med på oppdagelsen og flyttingen av stasjonen til «El Campanario» i Calahonda. Vi reiste derfra og til Göteborg i april 2006. Vi ble i Göteborg fram til 2009. September 2009 ankom vi Paris og Le Vésinet, og her er vi nå! Dette har vært en spennende ferd.  

 

Hvordan er dagliglivet til en sjømannsprest? Hva er den mest utfordrende jobben? 

 

Dagliglivet til en Sjømannsprest er veldig forskjellig fra sted til sted. Her i Paris er det f.eks nødvendig med litt vaktmesterkunnskap og litt gartner arbeid i tillegg til å bære stoler og bord ut og inn, opp og ned, fram og tilbake. Den største utfordringen og den største gleden er møter med mennesker. 

 

Når kom dere for første gang i kontakt med «Skandinavisk kultur og Kirke i Provence», og på hvilken måte? 

 

Da vi var i Antwerpen, ble vi i 1992 eller 1993 bedt om å reise til Aix-en-Provence og Montpellier for å ha gudstjeneste, vikarierte for presten i Paris. 

 

Hvor ofte kom dere hit, til sør Frankrike for å holde gudstjeneste? Hvilke menigheter er dere i kontakt med her nede ? 

 

Vi bruker å reise til Aix-en-Provence og Cannes/ Nice 2 – 3 ganger i året. Vår og høst har vi gudstjeneste på begge stedene, og 2. søndag i advent bruker vi å være med på julegudstjenesten i Cannes/ Nice området, samtidig er vi da også med på den norske klubbens julebord der. Et år var vi også på Luciagudstjenesten i Rognes. 

 

Tror dere kontakten mellom sjømannskirken og oss, i Sør Frankrike, vil fortsette, nå når dere drar tilbake til Norge? 

 

Vi synes det er veldig viktig at kontakten fortsetter. Det har vært både fint og veldig kjekt, synes vi! Vi har også vært så heldige at vi har fått bo som grever hver gang vi har vært i Aix, nemlig privat innkvartert! Kjempekoselig!  

 

Hvor skal dere bo og arbeide nå, og på hvilken måte vil hverdagen deres bli annerledes? 

 

Nå skal vi altså flytte til Trøgstad. Det er ei flott bygd i Østfold. Store vide gårder, skikkelig bygdesamfunn, og veldig nær Oslo (ca 1 time med bil). Alt blir annerledes! Nå skal vi være norske blant nordmenn etter 30 år i utlendighet. Det er jo en stor forskjell på å være Nordmann i Utlandet og å være norsk i Norge. Ellers vet vi jo ikke så mye om hva vi går til. Vi synes det er spennende, og litt nifst!  

 

En spesiell hendelse som har merket dere i løpet av tiden dere har arbeidet i utlandet? 

 

Tja, en hendelse som har merket oss? Det må vel være at vi møttes og giftet oss i New York. Det har jo merket oss så til de grader at vi har blitt i denne tjenesten så lenge! I tjenesten er det kanskje det at vi fikk være med å restaurere og bygge opp «El Campanario» i Spania. Samtidig er det slik at når vi får dette spørsmålet, så er det alle menneskene som dukker opp. Opplevelser og samtaler med mennesker er nok det som har betydd aller mest for oss. Vi synes mennesker og samtaler er noe av det aller mest spennende her i livet. Og vi tror at Gud ønsker at vi kan ha gode og nære møter med hverandre som medvandrere gjennom livet!